Det gamle kraftverket ble påbegynt i 1900 og Hafslund overtok anlegget i 1915. Det regnes som et kulturminne i norsk kraftproduksjon og en representant for de større kraftverkene som kom i drift på 1900-tallet. . Det var i drift fra 1903 og ble viktig både for hovedstadens strømforsyning og for industrien.
Den lokale brukseieren Anders C. Furuholmen eide fra 1860-tallet fossestrykene ved Kykkelsrud. Han moderniserte en mølle og et gammelt sagbruk på eiendommen, sprengte kanaler, bygde dammer, hus og anla veier ned til anleggene. Etterspørselen etter tremasse økte på denne tiden sterkt, og Kykkelsrud lå gunstig plassert med jernbane rett i nærheten. Firmaet A/S Glommens Træsliberi ble etablert med Furuholmen som aksjonær. Han planla også et kraftverk for elektrisitetsproduksjon ved Kykkelsrud. Men etter mislykkede forsøk på å skaffe tilstrekkelig kapital overtok det tyske selskapet Schuckert & Co. Glommens Træsliberi, og dermed også kraftverksplanene.
Kraftverket var opprinnelig planlagt med 13 aggregater, og de to første ble satt i drift i 1903. De var like store, med vertikale Francis-turbiner. Fallhøyden varierte fra 15,5 til 19 meter i det uregulerte vassdraget. Det første byggetrinnet var ferdig i 1906 og det andre byggetrinnet i 1913 da kraftstasjonen ble utvidet og ytterligere fem aggregater ble installert. Aktieselskabet Hafslund overtok i 1910 aksjemajoriteten i Glommens Træsliberi og dermed også Kykkelsrud kraftverk. Planen var nå å overføre strøm til hovedstaden, noe som var en lang overføring etter datidens målestokk. Det tolvte og siste aggregatet kom i drift i 1948.
